En liten oppdatering fra oss over dammen..
Forrige uke var vår første "normale" uke; med full jobb og spanskundervisning nesten hver dag. Vi har lagt inn et ønske til Majoraen om å få jobbe litt kvelder også, så på torsdag var vår første kveld på pikehjemmet. Det var en positiv opplevelse, jentene så ut til å være hakket mer avslappet enn de pleier. I løpet av dagen har de lite fritid til feks lek (noe jeg selvfølgelig ikke syns er spesielt bra). Hele formiddagen går med til praktiske oppgaver og lekser, istandgjøring av hår og klær, før de går på skolen 1330-18. Derfor var det deilig å se de noe mer avslappet på kvelden enn de gjør på formiddagen (selv om de har plikter og lekser da også).
På lørdag var vi og besøkte Stina og Madeleine som sitter fengslet her nede. I forkant hadde jeg lurt en del på hvorvidt de egentlig ønsker besøk av oss, og måtte spørre meg selv også om hvorfor jeg faktisk ønsker å besøke dem. Jeg var litt stresset for at de skulle føle seg som en turistattraksjon for oss.. dog Siw hadde fortalt oss at de syns det er hyggelig med besøk fra Norge, bare for å se andre ansikter, få prate litt norsk osv. Litt om og men for å komme inn - måtte levere fra oss passet i inngangen bl.a. Det var ikke jeg spesielt glad for; følte ikke jeg hadde noen garanti for å få det tilbake liksom. Man vet jo aldri helt her i Bolivia. Men det gikk fint. Da vi gikk ut pekte jeg bare på hvilket pass som var mitt, og det tok dama i registreringa for god fisk, uten videre sjekk... Da vi kom inn i selve fengselet betalte vi 1 krone for å få ei dame til å rope over høyttalerne at Stina hadde besøk. Det tok litt tid før hun kom ned til oss, men noen andre damer kunne fortelle oss at hun var i dusjen. Tydelig at det er små forhold.. Til slutt kom Stina. Hun gav oss klar beskjed om at hun ikke svarte på noen spørsmål og at vi heller ikke fikk se barnet. Jeg kan nok forstå hvorfor hun sier det, det er sikkert mange som kommer for å spørre og grave om ting og tang, men det hadde virkelig vi ikke tenkt til, så ble litt satt ut av den "talen" i starten. Men etterhvert forstod hun sikkert at vi ikke hadde kommet for å utspørre dem, så tilslutt kom hun faktisk med ungen óg. Madeleine kom også etter en stund, hyggelig hun også, dog litt mer stille enn Stina. Alt i alt var det hyggelig, men snodig å besøke dem, og vi kommer til å gjøre det igjen. Også var det litt spesielt og trist å dra fra dem, bare tanken på at de faktisk MÅ bli igjen inni "hølet" der, og vi kan gå ut å kose oss, feste osv. Synes jo veldig synd på dem, men det lønner seg liksom ikke å smugle kokain, kan du si.
På lørdagskvelden var vi ute for å feire Emmas bursdag! 23 år krever sin feiring vettu. Totalt var vi 9 stk; Gloria fra Bolivia, Helena fra Tyskland, Siw, Rune, Janne, Vibeke, Dina, jeg og bursdagsbarnet. Var på kinesisk restaurant med utrolig god mat, og Emma fikk kake med lys på og bursdagssangen på høyttalerne! Etterpå gikk vi på en konsertplass og overvar en veldig livat konsert med et boliviansk band, Atajo. Bandet blander rock og boliviansk musikk - utrolig kult! Videre gikk turen til et diskotek.. og der ble vi jaggu til halvseks om morgenen. De stenger ikke for tidlig her, for å si det sånn. Men moro lell.. og for å gjøre bursdagsfeiringa helt komplett, hadde vi jaggu et lite nachspiel i leiligheten også. Det gjentas ikke ofte, kjenner jeg.
I går var vi på besøk hos Boliviafamiliens stolthet; pikehjemmet Corazon Grande Casa Baste Fanebust. Hjemmet oppført til ære for Boliviafamiliens store grunnlegger med det store hjertet for barna i Bolivia! Og for en god atmosfære Siw har klart å lage der! Emma og jeg følte oss hjemme med én gang! Det ligger 15-20 minutters kjøretur fra Cbba, og det kunne vi merke på bl.a luften. For første gang på 2 uker kjente jeg ordentlig frisk luft! Deilig..
Andre observasjoner gjort i Bolivia som fascinerer stort: maurene! De som fant opp begrepet "arbeidsmaur" har tydeligvis vært i Bolivia! Fy søren som maurene her nede jobber! De må være den arten som er mest ivrig i tjenesten sin her... Alltid går de rundt med gress, blomster eller lignende på ryggen. Jeg er overimponert! Og når jeg går på gata passer jeg meg for å ikke tråkke på dem.. får jo helt dårlig samvittighet av å drepe sånne som jobber så hardt! Maurene i Norge burde ta seg en tur til Bolivia for å lære rett og slett, de er altfor late hjemme. Dermed basta!
Chao amigos!
Lene
Litt av "gaardsplassen".. Rent og ryddig, ikke sant? Jentene har faste oppgaver som de gjoer hver dag, opp til flere ganger om dagen. Saa hele hjemmet er prikkfritt til enhver tid...
Bildet er fra et av lekserommene paa hjemmet. Hver dag, etter alle huslige plikter er unnagjort, sitter jentene og gjoer lekser. Til dette er det meningen at vi skal vaere behjelpelige, men det er litt vanskelig saa lenge spansken ikke enda er helt paa topp. Men heldigvis har de universitetsstudenter som kommer hver formiddag og hjelper dem.
Her vaskes det toey til den store gullmedaljen. Hjemmet har en vaskemaskin, men siden det er faa bolivianere som har raad til slike hjelpemidler, er det viktig at jentene laerer seg aa vaske toey. Fra de er 10 aar maa de vaske alt toey selv, de under 10 vasker kun sokkene sine.
