Nå har vi altså vært i Cochabamba i 5 dager, og allerede fått oppleve mye spennende. På torsdag var vår første dag på pikehjemmet; endelig fikk vi treffe alle de skjønne jentene (47 i tallet) vi bare har sett bilder av. For meg var det veldig sterkt, jeg satt med gråten i halsen flere ganger den dagen. Mange av de små kastet seg rundt halsen på oss og sloss om vår oppmerksomhet "tía tía tía". De kaller oss for "Tía Emma" og "Tía Lene", som betyr tante Emma og tante Lene; bare det synes jeg er utrolig koselig. Den dagen hadde jentene fri fra skolen på ettermiddagen fordi de skulle ha danseoppvisning på kvelden. Dermed hadde de en del ekstra fritid som kunne brukes til frilek. På kvelden overvar vi danseoppvisninga, utrolig kjekt, men du og du så langdrøy.. De minste jentene sovna jo halvveis stakkars. Alle klassetrinnene hadde hver sin oppvisning i tillegg til at lærerne skulle få vist seg frem litt.
På fredag var vi på jobb fra 9 til 1330. Da fikk vi oppleve hvordan en "normal" dag kan se ut. De gjør lekser fra 9-10, så har de en liten halvtime pause før leksene igjen gjøres fra 1030-1130. Middagen serveres kl. 12 og før den tid må jentene ha ordnet håret skikkelig og tatt på seg sokker! Da var det altså veldig populært å få fikset håret av de nye tantene.. litt mer populært med Emma som kan litt fletter og sånn, men noen ville ha min kjedelige hestehale også faktisk. Etter middagen må de huslige pliktene gjøres, før de går til skolen 1330.
På lørdag var Dina, Emma og jeg med Siw og Rune på Oscar Ahlm, et guttehjem som ligger i Quillacollo, en liten by litt utenfor Cochabamba. Rune jobbet som frivillig på dette hjemmet for 5 år siden. Den gangen hadde han bl.a. arrangert en liten løpekonkurranse for guttene på hjemmet, noe som hadde vært veldig populært, så det ble en liten reprise av denne. Helt fantastisk å se så engasjerte og ivrige gutter! Det var ikke rare premiene han hadde kjøpt inn, men de var så stolte likevel! Jeg filmet hele seansen med kameraet til Rune, så når han får redigert filmen og lagt den ut, skal jeg linke til denne, så får dere en liten smakebit av hvilken glede og engasjement guttene viste.
Dette hjemmet lå som nevnt i en liten by, litt ut på landsbygda. Dette var noe annet enn Cochabamba, litt mer Bolivia rett og slett. Siw fortalte oss om at her tar man ofte loven i egne hender, noe vi også fikk se advarsler om. På strømstolpene rundtom hang det tøydokker med skriften "Slik dør du, tyv", og det gjør dem også faktisk, evt brent levende på bål. Jeg torde rett og slett ikke se meg så mye rundt, i tilfelle det skulle henge en og annen i trærne..
Denne lørdagen var det en stor danseparade i byen. Alle universitetsstudentene i Bolivia danset forskjellige danser, hver spesielt for sitt område eller region. Utrolig morsomt å få oppleve. Vi satt på en fortauskafe og fikk se dette på nært hold. Litt 17.mai-stemning var det.
Vi legger ut bilder på Facebookgruppen, det tok altfor lang tid her på bloggen.
Emma og Lene
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar