Vet ikke om jeg tør bryte stillheten, om jeg har noe fornuftig å bryte den med. Ikke aner jeg hvorfor jeg plutselig kom på denne bloggen igjen heller. Måtte til og med ta en telefon til min kjære far for å finne ut på hvilken adresse jeg kunne finne min egen blogg.. Han kunne informere meg om at siste innlegg var 30. november 2010, 1 mnd inn i Boliviaeventyret jeg trodde jeg skulle skrive ofte om. Og det kunne jeg gjort. Det mangla ikke på opplevelser, både gode og vonde, som kanskje kunne interessere flere enn meg. Hvertfall familien og mine gode venner. Men altså; sånn ble det ikke.
Så var det det fornuftige å bryte stillheten med, eller en grunn til å lete opp ens egen blogg igjen. Jeg tror kanskje det er et underliggende behov for å skrive igjen. Jeg har jo egentlig aldri hatt et behov for å skrive, jeg, men jeg setter meg i situasjoner der jeg bare må. Som studier. Og der er jeg igjen. Hadde lyst å skrive dessverre, men det er vel ikke helt politisk korrekt. Jeg skal være glad jeg har muligheten, og denne gangen får jeg faktisk betalt for å bli klokere. Så; dessverre unnlates.
Hva er annerledes fra 30.11.10 og nå, sånn rent bortsett fra at jeg befinner meg i Norge, ikke lever et spennende, bekymringsløst og opplevelsesrikt liv i Bolivia? En del. Derfor bestiller jeg meg snart en flybillett tilbake til Bolivia! For å få litt av det samme tilbake. Det vil bli annerledes, det er klart. Jeg reiser med andre folk, det er kun for en kortere ferieperiode, Bolivia er sikkert bittelitt forandra, jeg kommer til å bo et annet sted og forventningene er stort sett satte. Men jeg får treffe igjen mange av de flotte menneskene jeg møtte der nede. Og blant alle dem; først og fremst de fantastiske jentene jeg jobbet med på barnehjemmet! Kan ikke vente til den dagen kommer, den dagen jeg trer inn døra på Evangelina Booth igjen, som jeg hver dag i 4 måneder ble mottatt med minst 20 overfallende jenter som glade ville gi meg en klem og holde meg i hånda. (Det hører med en del overfallende lus i den sammenhengen også, men det er det jaggu verdt - ingen tvil! De samme jentene plukker de fleste enkelt ut igjen uansett). Det gleder jeg meg til og går på jobb hver dag for.
Denne gjengen - denne døra..
Fy fader, jeg slettet faktisk bloggen din fra blogglisten min I GÅR, og i dag har du skrevet innlegg! Dersom du lover at det av og til kanskje kommer et innlegg i ny og ne, så skal du få tilbake plassen din på lista ;)
SvarSlett