Yogaqueen

Vel, det var kanskje litt å ta i. Men at jeg etter hundre runder inni hodet (og hundre forsøk på overtalelse fra mine to gode venninner) endelig bestemte meg for å ta yogakurs, det stemmer! Jeg har vel alltid tenkt på trening som å gå et sted der en person peser meg til jeg er nærmest lilla i trynet. I tillegg har jeg ekstremt lite selvdisiplin når det kommer til egentrening, jeg funker best når jeg vet noen venter på meg. Ikke at yogainstruktøren kommer til å gjøre det, men jeg er flink til å late som. Akkurat som da jeg lata som at Maja på SATS venta på meg til enhver "Høy puls uten hopp" hver tirsdag klokka 1630 i godt over et år. Noe som resulterte i at jeg stressa meg gjennom mila frem til den høye dørstokken, over den og ned til SATS omtrent hver uke. Og kom litt flau da jeg hadde skippa forrige.. Men lilla i trynet blir jeg nok ikke av yoga, eller det vet jeg ikke, men det tror jeg ikke er meningen heller. 20 år med håndball kombinert med dårlig styrketrening har satt spor, og jeg har blitt nødt å tenke litt "outside the box". Alternativet det siste halve året har vært så godt som ingen trening, og det blir verken energi eller bedre kropp av det.

Så; i kveld har jeg vært på første økt på nybegynnerkurset til Satya Yoga, et senter som har avdeling både i Sandnes og Stavanger. Kurset avholdes i Sandnes og to timer med Iyengaryoga ble gjennomført i kveld altså. Uten at jeg har veldig mye kunnskap om yoga, så forstod jeg at typisk for Iyengar er mye bruk av ekstra utstyr som klosser, puter og tepper, alt for å kompensere der kroppen har utfordringer, slik at det blir mest mulig sunn trening. Noe som passer mine skuldre, min rygg, mitt bekken og mine knær særs godt. Vi gikk gjennom kanskje 15-20 stillinger; stående, liggende og sittende. Alle med hvert sitt lange, snodige navn på sanskrit. Tror jeg lo litt inni meg da instruktøren sa de to første, men ble vant til det etterhvert. Vi snakker "Adho Mukha Svanasana" eller "Virabhadrasana".. Uansett. Jeg har en helt rar følelse i kroppen nå. Føler meg sliten overalt, til og med i hodet. Men energien er på topp! Helt siden jeg kom hjem fra østlandet på onsdag, har kofferten lagt på gulvet i stua, uutpakka, og skittentøyskurven vært overfull, men ikke søren om jeg har giddet å gjøre noe med noen av dem. Men i kveld; jadda.. fiksa koffert, vaskemaskinen durer og går. Mulig det bare var fordi jeg endelig har gjort noe annet enn å trykke baken nedi sofaen og glo på kassa, eller så var det rett og slett ny post-yoga-energi. Inntil videre velger jeg å tro det siste.

Tror forresten kroppen er lilla inni, dog lyslilla, for noe lyst har kommet over humøret i tillegg. Hurra for yoga, eller hurra for en ny aktivitet!

God helg!